Morten Krogvold - fotograf 

Tenk, denne vakre steinblokken har stått her i millioner av år. "Den sto her mens de spikret en arming opp på korset. Den sto her under Belsen og Hiroshima..." skrev dikteren Rolf Jacobsen. Det var Carl Nesjar og Inger Sitter som introduserte meg for det fabelaktige landskapet på øyene utenfor Stavern.

Sand, rim og is. Landskapet lå perfekt formet. Det kommer aldri tilbake. Et vindpust, en liten temperaturforandring eller lysets vinkling gjør hele forskjellen. Jeg kom tilbake er par timer senere. Alt var borte, bare sand uten form. Som et symbol på livets korthet?

Tidens gang er mitt tema. Tid er det mest verdifulle vi har. Hva skjer når vi sover? Jeg skapte en komposisjon ved kveldstid. Gjemte kamera mellom noen trær. Startet en 6 timers eksponering og dro hjem og sov. Om natten hadde det snedd og morgentåke skapte en poetisk stemning. Et tungt stativ er en nødvendighet i mitt arbeide.

Hagen bak Peterskirken i Roma er et vakkert sted. Jeg måtte få tillatelse fra pavens kontor. Jeg arbeider med TID som tema. Eksponeringen er tre timer - dvs. at lyset møter filmen i timesvis. Lyset vandrer, så det blir som å skulpturere med lys. Det sølvholdige bildet er etset med gull for å få den varme tonen.

Her har jeg fotografert 3 bilder opp på hverandre - tre eksponeringer på samme negativ. Regn, planter utenfor vinduet - jeg ønsket å skape dybde og rom ut av lyset. Vi glemmer kanskje å se de hverdagslige glimt av skjønnhet en travel hverdag?

Lyset skifter hele tiden i de store, europeiske kirker. Arkitektene  i renessansen og barokken kunne sine ting! Da jeg kom tilbake noen måneder etterpå med det ferdige, gulltonede bildet, viste  jeg det til en kardinal. Han slo hendene sammen og utbrøt; "Lyset kommer fra evigheten og her vises så små vi mennesker er i den store helheten!"

Da jeg kom til vannet var det tåke. Men en eksponering på over en time gjorde at jeg fikk med solen som brøt gjennom - og beholde noe av tåken.  Lyset på trærne skaper en melankoli, en lengsel. «Lengselen er som en purpur fløyeskappe over tiggerens skuldre», skriver Hans Børli.

Jeg er fascinert av melankoli, undring og stillhet. Derfor fotograferer jeg sjelden i solskinn midt på sommeren. Det er tåke, regn, natt og morgenstemning som er vakkert .  Det er stor forskjell på pent og vakkert. Det mollstemte symboliseres her ved hjelp av elveleiet, trærne, fjellet og tåken bakerst i fjellet.

Jeg ble heist ned til bunnen av isbreen. Formene er sensuelt vakre. Om noen år er kanskje den borte? Som vi...

Dampen fra de varme  kildene i Yellowstone Nasjonalpark skaper et magisk lys. Men hvis det skjer et aske utbrudd kan det bli en katastrofe. Imidlertid; jeg jaktet på følelsen av evighet.

Jeg eksponerte lysets vandring i flere timer. Lysets bevegelse formet teksturen i veggen, blomstene og lysestakene. Det er som en meditasjon og stå ved kamera og stativ i timer. Forbi meg gikk hviskende mennesker. Kirkeklokkene ringte hver time. Som et timeglass. Bildet er tonet i gull.

Bildet er tatt en Langfredagsmorgen. Eller morgen? Bildet er eksponert over mange timer. Sol, overskyet  og regn oppsto mens motivet ble eksponert. Det skaper bevegelse i bildet. Det er et av de første fotografiene som ble antatt på Høstutstillingen. Bildet er tonet i gull.